- Mange føler seg lurt

03.03.10: Det er mye stilig, morsomt, nytt og spennende å velge mellom når det gjelder blandebatterier. Men SINTEF Byggforsk advarer folk mot å kjøpe produkter som ikke er godkjent for norske forhold.

Av Birgitte Sofie Henriksen

Det er enkelt men allikevel komplisert. Saken er at på samme måte som det er krav til sluk i gulvet på badet, er det krav om at armaturer og tilkoblet utstyr er kontrollert har teknisk godkjenning for norske forhold. 

Nekter
Er ikke det tilfelle, og det oppstår en lekkasje, har man rett og slett et problem. Dette blir fort rørleggeren som har stått for selve installasjonen sitt problem.

- Normalt vil rørleggerne nekte å installere produkter som ikke er godkjent, sier forskningsleder i SINTEF Byggforsk, Lars-Erik Fiskum. 

Dette resulterer i at en rekke kostbare produkter blir liggende ubrukt i forpakningen, uten at forbrukeren får glede av dem.
- Det er mange som føler seg lurt, og vi får nesten daglig telefoner fra forbrukere som sitter igjen med dyre og ubrukelige sanitærprodukter, sier han til Bad og bolig. 

Kan sjekke selv
På den annen side er det enkelt å sjekke om produktet man har tenkt til å kjøpe er godkjent og sertifisert. I Norge er blant annet SINTEF Byggforsk ved SINTEF Certification utpekt av myndighetene som teknisk kontrollorgan for å utstede produktdokumentasjon. Norske rørleggerbedrifters Landsforening (NRL) anbefaler sine medlemsbedrifter å kun bruke produkter som er sertifisert der, og oversikt over hvilke produkter som er godkjent, finner man på www.sintefcertification.no. 

Kan ikke CE-merkes
En god pekepinn på at produktet er godkjent, er at det er merket med logo. Men uansett skal man sørge for å få med seg dokumentasjon på at det er godkjent. Og da fortrinnsvis på et nordisk språk. Mangler armaturet en slik logo, eller det er et merke man ikke kjenner til, bør det ringe en liten bjelle. Det samme bør det gjøre dersom forhandler sier at produktet er CE-merket.

- Det er nemlig ikke mulig å CE-merke slike produkter enda, sier han. 

Ulike kriterier
Saken er ikke nødvendigvis slik at blandebatterier som ikke er godkjent i Norge, i utgangspunktet ikke er gode nok, men godkjenningskriteriene varierer fra land til land, og avhenger blant annet av forholdene. Noen steder er det også generelt lite kontroll med produktene.

For det første må både stengemekanismen, tilførselsrør og overganger tåle det norske vanntrykket, som er forholdsvis høyt. For det andre må produktene testes for innhold av bly og kadmium. På grunn av den lave ph-verdien i vannet her, blir stoffene lettere vasket ut.

- Er produktet fremstilt i Tyskland, er det sannsynlig at det er testet for innhold av disse stoffene, men er det laget i Italia eller Kina, kan man ikke regne med det, sier han. 

80.000 ganger
Hos SINTEF blir produktene blant annet testet i forhold til bruk.
- Et kjøkkenarmatur skal tåle å bli vridd 80.000 ganger frem og tilbake uten å lekke. Det tilsvarer femten års bruk, sier Fiskum. 

Selv om han advarer forbrukerne mot å la seg blende av fine, trendy og spesialdesignede armaturer, uten å sjekke at de har nødvendig godkjenning og dokumentasjon, understreker han at han ikke har noe imot ”designarmaturer”.

Men det må kunne bevises at det holder. Det kommer stadig nye modeller, og noen blir bare laget og solgt i små antall. Av disse armaturene er det ikke alle som går gjennom SINTEF. 

Selv om norske rørleggere er bevisst på dette, er det ikke helt fritt for at et og annet blandebatteri uten SINTEF-godkjenning finner veien til norske butikkhyller.

- Hovedtyngden av det du finner hos norske VVS-forhandlere er helt ok, men når jeg går rundt og ser finner jeg alltid noe som mangler dokumentasjon, sier han.