Ber folk passe på rørene

21.01.10: Den heftige kuldeperioden ved inngangen til 2010 har ført til en flom av frostskademeldinger til forsikringsselskapene. Informasjonssjef i If Skadeforsikring, Emma Elisabeth Vennesland håper og tror at folk har fått seg en vekker.

 
En uhyggelig påminnelse om hvor galt det kan gå når frosten
begynner å herje med rørene (Foto: If Skadeforsikring)

Av Birgitte Sofie Henriksen

Forsikringsselskapet If som forsikrer hver tredje bolig og industribedrift i Norge har fått innrapportert et sted mellom 1400 og 1500 skader siden julaften. De mange skadene sees i direkte sammenheng med den kraftige kulden i slutten av desember og begynnelsen av januar, med mye frosne og sprengte rør. Og for rørleggerbedriftene i de spesielt berørte områdene har det vært en hektisk periode. 

Trykk etter helgen
Gjennomsnittlig beløper skadene seg til rundt 50.000 kroner, men assisterende informasjonssjef i If Skadeforsikring, Emma Elisabeth Vennesland forteller at noen skader ligger på nærmere millionen. Så langt er det med andre ord snakk om skader for over 70 millioner kroner bare blant If sine kunder, og Vennesland forteller om vann som har rent gjennom flere etasjer og skøytebaner i første etasje.

- Vi får fortsatt inn masse saker, og det er spesielt stort trykk etter helgene når folk har vært og sjekket hytter og fritidshus, sier hun til VVS aktuelt.

Til sammenlikning vil denne type skader normalt beløpe seg til et sted mellom 30 og 40 millioner kroner i året hos If.

- Men i 2008 var været spesielt mildt, og da ble det innrapportert skader for 8 millioner. Temperaturene svinger kolossalt, og det må man være klar over, sier Vennesland.

Hun tror frostperioden ved årsskiftet har vært en vekker, og håper folk har tatt lærdom og er bedre forberedt neste gang. For når neste kraftige kuldeperiode kommer er vanskelig å vite.
- Folk må være veldig nøye og passe godt på rørsystemene sine. Vær din egen sikkerhetssjef og ta en skikkelig gjennomgang av huset, sier hun. 

Følg forskriftene
Selv om frostskader er dekket av boligforsikringen med en egenandel på 10.000 kroner hos If, er det ikke uten videre slik at man automatisk får pengene tilbake. Her er det også viktig at folk tar forholdsregler, og det er beboernes ansvar å følge sikkerhetsforskriftene. Hver sak blir vurdert individuelt. Blant annet skal bygningen ha tilstrekkelig, jevn varme, og det kan bli dyrt å prøve å spare noen få kroner ved å skru av varmen helt.  I tillegg er det viktig å være obs på den nye sikkerhetsforskriften som sier at hovedstoppekrana skal stenges av dersom man skal være borte fra fritidsboligen i mer enn tre dager.

Systemet må også tømmes, slik at ikke vannet som blir stående i rørene fryser og utvider seg. 

Unngå rør i yttervegg
Meldingene tyder på at sør- og vestlandet hvor folk normalt ikke er så godt forberedt på skikkelig kalde vintre har vært mest utsatt. Ifølge Ole Larmerud, teknisk direktør i Norske Rørleggerbedrifters Landsforening (NRL) har det vært en travel periode for rørleggerbransjen, og det er de samme årsakene som går igjen. Problemene er gjerne knyttet til rør som ligger utilgjengelig til på frostutsatte steder, nær ventiler eller i uoppvarmede rom. Og jo lenger kuldeperioden er, desto lenger inn i systemet kryper kulda.

Selv om plastrør er mer fleksible enn vanlige rør, og tåler mer frost, er det ingen forsikring mot skader etter som skaden kan forskyve seg til blandebatteriet. Larmerud mener imidlertid at første bud er å unngå å legge rør i yttervegg.

- Selv om rørleggerne er obs på dette, kan de av og til bli nødt til å plassere rørene i ytterveggen dersom kunden ønsker skjulte rør og de for eksempel skal ha badekaret langs en yttervegg, sier han. 

Generelt mener han det er et problem at rørene absolutt skal være skjult i veggen, fordi man ikke ser hvor de går og heller ikke enkelt kan følge med på tilstanden deres. Og faren for at et rør ryker før eller siden absolutt er til stede. I ytterveggen kan de krysse kuldebroer og dermed være ekstra utsatt for frostskader. 

Glemmer å tappe
Også Larmerud minner om at vannet må tappes ut av systemet når det skal stå ubrukt en stund. Et problem er hytter uten mulighet til å tappe ned vannet, og da blir det ekstra viktig å la det  være litt lunk på selv om man ikke er der.

- Hagevanningsledningene er også utsatt. Noen har automatisk avstengning på ledningen, men folk glemmer å tappe ut vannet som står igjen, sier han.
Denne ledningen ligger ofte utsatt til for frosten, og sprekker røret, blir dette gjerne ikke oppdaget før vannet er tint igjen.

Å holde en jevn temperatur mener han er en billig løsning for å unngå skader, og isolering av rør kan være et bidrag. I tillegg er det lurt å gå over rørene som er synlige for å se etter utvidelser og skader. Er rørene frosset igjen, kan man varme opp røret eller stedet for eksempel med en vifteovn.

- Men bruk aldri åpen varme for å varme opp rørene, advarer han.